På tide å sette punktum for regionreformen

Innlegg publisert i Bergens Tidende 29. april 2020

Norske kulturinstitusjoner er som resten av samfunnet i unntakstilstand på grunn av koronakrisen. Det produseres nå digitale kulturopplevelser av ypperste kvalitet som vi kan nyte digitalt, men vi skal heldigvis tilbake til analoge kulturopplevelser etterhvert. Når denne krisen er over, trenger institusjonene først og fremst tid og energi til å kunne komme seg tilbake til normalen. Det kan ta tid før publikumstall og billettsalg er tilbake til gamle høyder, og til alle typer arrangementer er mulig å gjennomføre. Samtidig henger regionreformen over institusjonene som et alvorlig usikkerhetsmoment.

Argumentene mot reformen er velkjente, vi har gjentatt disse til det kjedsommelige de siste tre årene. Det er en frykt for at fylkeskommunene som allerede må gjøre store kutt ikke vil ha økonomisk handlingsrom til å holde på dagens tildelinger. I tillegg er det selvsagt for oss at viktig kunst for hele Norge fortsatt har en statlig forankring. Dessuten fungerer dagens fordeling av ansvar godt, hvorfor skal vi reparere noe som ikke er ødelagt? Det er allerede brukt mye energi på å kjempe i oppoverbakke mot en reform som tres nedover hodet på kultur-Norge.

Oppfordringen til våre stortingspolitikere og til kulturminister Abid Raja er derfor klar: Regionreformen må legges bort nå. Vi må la institusjonene få bruke tiden fremover på det de tross alt er til for: å produsere og vise frem kunst og kultur av ypperste kvalitet.

Bilde: Bergens Tidende/Tuva Åserud

Bilde: Bergens Tidende/Tuva Åserud

Kartlegging av de økonomiske konsekvensene av koronaviruset

Stor inntektssvikt for kulturinstitusjonene i Bergen

Koronaviruset har fått store konsekvenser for hele det norske samfunnet, og kulturlivet er intet unntak. Kultur Vests medlemmer er sterkt påvirket, og situasjonen er alvorlig. Helt siden restriksjoner på store arrangement kom for to uker siden har dette gitt begrensninger på gjennomføring av kulturarrangementer, og nå er alle institusjoner stengt. Det er uvisst hvor lenge kulturinstitusjonene vil holde stengt for publikum, og hvilke følger dette vil få for mulighet til å gjennomføre prøver og muligheten til å planlegge fremover. 

Det er viktig å understreke at når aktiviteten stopper opp vil mange av institusjonene også spare noe på at planlagte kulturarrangementer ikke gjennomføres, men hvor mye er det for tidlig å si. Dette vil også avhenge av hvor lenge unntakstilstanden varer. Institusjoner melder at store kostnader vil påløpe uavhengig av om forestillinger og arrangementer avholdes. Hva de samlede, reelle kostnadene for institusjonene vil bli tilslutt er ikke klart enda. 

Kulturarenaene Grieghallen, USF Verftet og Bergen Kunsthall opplever alle svikt i inntektene. Størst av disse er Grieghallen som forventer et inntektstap på 25 millioner kroner i 2. kvartal. USF Verftet forventer et samlet tap i inntekter på 2,6 millioner dersom all aktivitet stoppes i april og mai. I tillegg til at arenaene går glipp av planlagte inntekter, vil arrangører og tilleggsfunksjoner som lyd, lys, teknikk og servering tape stort. For Bergen Kunsthall sin del vil avlysningene også gå utover lønnsomheten til underskogen av små arrangører i Bergen. Disse tapene er ikke tatt med i beregningen. 

Festspillene i Bergen åpner 20. mai. Dersom festivalen må avlyse hele eller deler av programmet som følge av koronaviruset, står institusjonen i fare for å tape store deler av sine inntekter. I verste fall kan dette bety 24 millioner som utgjør hele 36% av omsetningen. Flere av institusjonene vil også kunne påvirkes av dette, blant annet Carte Blanche, festspillutstillingen på Bergen Kunsthall og BIT20 Ensemble. Bergen Nasjonale Opera og Bergen Filharmoniske orkester avlyste sin premiere 21. mars, med økonomisk inntektstap på ca. 1,5 millioner kroner. Carte Blanche har avlyst planlagt turne i Frankrike. 

Det Vestnorske teater forventer en nedgang i inntekter på 4,9 millioner kroner, medregnet tilbakebetaling for solgte billetter til Heim 3 og avlysning av planlagt turne. Den Nationale Scene har avlyst alle forestillinger, samt prøver som skulle vært i gang. Med unntak av ledergruppen, er alle ansatte ved DNS permittert som følge av koronaviruset. BIT Teatergarasjen har stor usikkerhet knyttet til fremtidige produksjoner siden mange av disse er co-produksjoner med andre institusjoner som også står i samme krise. Det er vanskelig å si hvor store økonomiske konsekvenser dette vil få. 

Et lyspunkt er at kunst og kultur fortsatt konsumeres, selv om det er unntakstilstand i Norge. Tilbud som BergenPhilLive, Det Vestnorske teater sitt initiativ «Saman kvar for oss» og Carte Blanche sitt initiativ «Brakkedans» er alle viktige for å holde kulturhjulene i gang og for å formidle kunst i denne spesielle og rare situasjonen vi alle befinner oss i. 

 

Konkrete innspill:

·       Kulturlivet er avhengig av gode arenaer, og det offentlige må bidra til at disse ikke har brukket rygg etter koronaviruset slik at det går utover kunstnerisk fremvisning. Dette gjelder både store og små steder. Det må innføres en støtteordning for arenaer for å kompensere for tapte inntekter. 

·       Staten sin pakke for å kompensere kultursektoren for tap er på 300 millioner for hele landet, men behovet vil være langt større enn dette. Bergen kommune bør støtte opp om kulturbyen Bergen ved å gi ekstra støtte til de som ikke vil dekkes av den statlige ordningen. 

·       Institusjonene er helt avhengig av det frie feltet og at det er godt arbeidsmarked for frilansere i Bergen. Dersom statens pakker ifm koronaviruset ikke dekker tapt arbeidsinntekt for frilansere, mener vi kommunen må vurdere å dekke dette.

·       Innovasjon og nye ideer kan skje like mye innenfor som utenfor institusjonene. Dersom flere nye støtteordninger kommer bør alle ha lik mulighet til å søke. «Brakkedans» i regi av Carte Blanche er et eksempel på det. 

·       Kommunen bør støtte opp om initiativ for å få opp igjen publikumstallene så snart vi er tilbake til normalen igjen. 

 

Foreløpige tall:

 Kultur Vest har spurt medlemmene hvilke økonomiske konsekvenser koronaviruset vil gi.  Tallene er rapportert inn av den enkelte institusjon og gir en foreløpig oversikt over de økonomiske konsekvenser for Kultur Vests medlemmer. Tallene er ikke nødvendigvis sammenlignbare. 

 

Festspillene i Bergen - kr 24 000 000,00 

Grieghallen - kr 25 000 000,00 

Det Vestnorske teateret - kr 4 900 000,00 

Bergen Nasjonale opera - kr 500 000,00 

BIT20 Ensemble - kr 300 000,00 

Bergen Kunsthall - kr 3 000 000,00 

Carte Blanche - kr 2 610 000,00 

Edvard Grieg kor - kr 100 000,00 

USF Verftet kr 2 665 000,00 

Den Nationale Scene kr 

Bergen Filharmoniske orkester - kr  2 700 000,00

BIT Teatergarasjen*             

Oseana*                    

*Tall ikke klart

 

Kultur Vest i debatt om arrangementsturisme

På Bergen kommunes kulturbykonferanse i Grieghallen 17.-18. februar deltok Kultur Vests daglige leder, Charlotte Spurkeland, i debatt om arrangementsbyen Bergen. Hennes budskap var at Bergen må bli flinkere til å profilere den kulturaktiviteten som allerede finnes i Bergen.

-Arrangementsturisme må også handle om hvordan vi får mer publikum til de forestillingene, konsertene og festivalene som er etablert.

I tillegg trenger kulturbyen å få på plass bedre lokaler og infrastruktur.

-I Bergen har vi for få lokaler for fremvisning av den kunst- og kulturen som skapes. Derfor trenger vi at det fortsatt satses på kulturbygg. Vi må ha på plass Sentralbadet, bruk Kjødetomten til kulturformål og bygge nytt scenekunsthus i Griegkvartalet. Disse kulturbyggene vil utfylle hverandre og har ulike funksjoner som er viktige for kulturbyen Bergen.

Espen Børhaug, Frank Nes, Arve Lindgren, Katrine Nødtvedt, Charlotte Spurkeland og Frode Bjerkestrand.Bilde: Bergen næringsråd

Espen Børhaug, Frank Nes, Arve Lindgren, Katrine Nødtvedt, Charlotte Spurkeland og Frode Bjerkestrand.

Bilde: Bergen næringsråd

Lansering av Griegkvartalet

Kultur Vest inviterte til kulturlunsj med lansering av Griegkvartalet. Les mer om prosjektet og se filmen som ble vist frem på lanseringen her!

KAPASITETEN I GRIEGHALLEN ER SPRENGT, OG BERGEN LIGGER LANGT ETTER OSLO OG RESTEN AV LANDET NÅR DET GJELDER KULTURBYGG. DETTE MEDFØRER AT BYENS BEFOLKNING GÅR GLIPP AV GODE KULTURELLE OPPLEVELSER, BLANT ANNET MUSIKALER OG ANDRE TURNERENDE KONSERTER.

Bergen har stor livskraft som kulturby. Byen bygger identitet på sin kulturelle kapital, sine ledende kunstinstitusjoner og på sin visjon som Nordens mest nyskapende kulturby. Også nye Vestland fylke har ambisjoner på kulturfeltet og peker på Bergen som motoren i den regionale kulturutviklingen. 

En god videreutvikling av kulturbyen Bergen avhenger av en hensiktsmessig infrastruktur. Her stiller Bergen i dag med en betydelig mangelliste! En planmessig gjennomføring av Bergen kommunes kulturarenaplan fra 2018 vil bøte på dette. Her spiller Griegkvartalet en viktig rolle. 

Kapasiteten i Grieghallen er sprengt. Dette medfører at byens befolkning går glipp av gode kulturelle opplevelser, blant annet musikaler og andre turnerende konserter. Vårt forslag om å utnytte Edvard Griegs plass og det underjordiske P-anlegget til en musikkteater- og konsertsal er blitt tatt vel imot og gitt prioritert plass i kulturarena-planen. Utvikling av Griegkvartalet inkludert Nygård skole til en samlende og kraftfull arenaklynge vil på en fantastisk fin måte komplettere Bergen og Vestlands kulturelle infrastruktur. 

Med dette optimistiske bakteppe ble Rambøll for et år siden engasjert som utreder av et skisseprosjekt, finansiert av private gaver fra Per Grieg sr, Trond Mohn og Espen Galtung Døsvig samt offentlige tilskudd fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette skisseprosjektet er nå ferdigstilt. Prosjektrapporten dokumenterer fysisk og visuelt grunnlaget for realisering av visjonen om Griegkvartalet. Vi ønsker:

  • At Griegkvartalet skal bli en unik arenaklynge av internasjonalt format og utvikles til Bergen og Vestlands kulturelle kraftsenter og samlende møteplass for alle typer musikk.

  • At det nye musikkteatret skal være så fleksibelt og inviterende innrettet at det kan være til «for alt og for alle».

  • Å bygge en delvis nedsenket musikkteatersal vis a vis Grieghallen på Edvard Griegs plass; med et format som Bergen og Vestland i dag mangler. 

  • Å bygge en musikkteatersal i hesteskoform, med funksjonelle sceneforhold og med et optimalt akustisk rom for musikaler, konserter, opera, ballett og dans. 

  • Å gi rom for andre musikalske og sceniske uttrykk som spenner fra stand-up til rock og pop. 

  • Fleksible funksjonelle løsninger der sal og scene kobles sammen til èn flate som gir rom for store konserter med stående publikum så vel som konferanser og banketter.

  • Å bygge nye messe- og utstillingsarealer under bakken lenger nord på plassen. Dette vil bidra til at Grieghallens attraktivitet som konferanse- og messearrangør kan bibeholdes og videreutvikles, til beste for Bergen og for Grieghallens driftsøkonomi.

  • Å skape en samlende møteplass for Bergen og Vestland som er tilgjengelig for publikum «24/7», gjennom det nye musikkteatrets mangfoldige foajeområder, serveringssteder, mediatek, musikkbutikk og hvilepunkter, messe- og konferansefasiliteter, koblet sammen med den nåværende Grieghallens ikoniske foaje.

  • Å utforme et attraktivt byrom som del av denne nye møteplassen. Ved en ny bearbeiding av området på Edvard Griegs plass mot inngangen til det nye musikkteatret, kan et stort, åpent og inviterende byrom skapes som en bonus for byen i tillegg til selve byggeprosjektet.

  • At Nygård skole utvikles til en samlende arena for opplæring og talentutvikling av barn og unge innen musikk og andre kunstneriske uttrykksformer. Eksempelvis kan Bergen Kulturskoles sentrumsbaserte virksomhet kan gis ny lokalisering her. 

  • At ulike kulturaktører i Bergen kan tilbys kontorfasiliteter i Nygård skole, og slik bidra til en levende kulturaktørklynge.

Plasseringen ved siden av Grieghallen gir betydelige besparelser på investering og drift, idet rom- og funksjonsprogrammet for det nye musikkteatret vil dra fordel av allerede eksisterende rom og funksjoner i Grieghallen. Også driftsmessig vil en samlokalisering med Grieghallen være gunstig ved at en unngår etablering av ny driftsorganisasjon. Samlokaliseringen vil også skape kunstneriske og publikumsmessige synergier ved at ulike institusjoner kan planlegge sin kunstneriske og formidlingsmessige virksomhet innenfor en klynge av nærliggende arenaer. Huset vil komplementere Grieghallens nåværende funksjoner og tilsammen vil det nye Griegkvartalet øke fleksibilitet og kapasitet betraktelig. Total setekapasitet for Griegsalen, Peer Gynt-salen og den nye musikkteatersalen i Griegkvartalet vil bli om lag 3000. 

Griegkvartalet vil styrke byens kulturakse, fra USF Verftet via DNS og Sentralbadet Scenekunsthus til KODE og Biblioteket. 

Griegkvartalet vil legge grunnlag for ny kunstnerisk kreativitet og nye opplevelser for et større publikum. Både institusjonelle og frie kulturaktører vil få nye utviklingsmuligheter. Næringsliv og organisasjonsliv får fleksible konferansefasiliteter. Griegkvartalet kan bli en kulturarena-klynge av internasjonalt format som kan løfte Bergens kulturliv til et nytt nivå! 

Neste fase i prosjektutviklingen er utarbeidelse av planprogram, gjennomføring av designkonkurranse og fastsettelse av reguleringsplan for området. I løpet av den neste fasen må endelig kostnadsramme fastsettes og fullfinansiering av prosjektet avklares, før bygging kan iverksettes. 

Bergen og Vestlands ambisjon bør være å kunne invitere til åpning innen få år og senest innen Grieghallens 50-års jubileum i 2028. Det foreliggende skisseprosjektet bringer oss ett steg nærmere virkeliggjøringen!

Olav Munch
Grieghallen AS 

Bernt Bauge
Musikkselskapet Harmonien 

Olaf Mackenzie 

Bergen Nasjonale Opera 

Faktasjekk: Den store kulturdebatten

Politikere har dette med å slenge ut påstander i debatter. Vi faktasjekket det som ble sagt under “Den store kulturdebatten“ forrige uke. Her kan du lese både en kort faktasjekk og finne lesestoff for viderelesning.

FAKTASJEKK: Vil næringsdepartementet konkurranseutsette kulturskolen? 

Faktisk upresist.

Næringsdepartementet har ikke foreslått å konkurranseutsette kulturskolen, det er en arbeidsgruppe nedsatt av departementet som har foreslått det i en rapport. 

Her kan du lese rapporten som lufter tanken om å konkurranseutsette kulturskolen (se side 30)


FAKTASJEKK: Er Tor Woldseth 2. kandidat for Bergen FrP? 

Faktisk feil. 

Han er 1. kandidat, som han selv helt riktig påpekte 

Foto: BT// FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

Foto: BT// FRED IVAR UTSI KLEMETSEN


FAKTASJEKK: Har bystyret vedtatt enstemmig at Bergen skal søke status som europeisk kulturhovedstad?

Faktisk.

Bystyret har behandlet sak om europeisk kulturhovedstad to ganger siden debatten ble løftet frem i vår. Hilde Onarheim fra Høyre hadde en interpellasjon om saken, og kulturbyråd Julie Andersland fra Venstre har lagt frem en egen sak i juni. I begge sakene var det enstemmig flertall. 

FAKTASJEKK: Men var MDG først ute med å skrive innlegg som støttet Frode Bjerkestrand?

Faktisk.

Du kan lese BT-innlegget til Mona Høgli og Erik Friis Reitan her.


FAKTASJEKK: Fikk kulturbyråd Julie Andersland (V) et budsjett fra FrP og Høyre som var «kutt på hele kultursektoren»?

Faktisk.

Byrådet ledet av Martin Smith-Sivertsen (H) foreslo kutt på kultursektoren på tilsammen 8,5 millioner kroner for budsjettet for 2016. Det nye byrådet stanset kuttene før de ble en realitet. 

Og har hun «snudd kutten og fylt på»? (ca. 16.00 inn i del 2 av debatten).   

Faktisk. 

Bilde 06.09.2019 klokken 12.06.jpg

Faktasjekk: Tilskuddene til kulturinstitusjonene ble ikke økt i tråd med prisstigningen da de borgerlige styrte. 

Faktisk. 

De fleste tilskuddsmottakere hadde faste tilskuddsbeløp gjennom 2011-2015.

Faktasjekk: Men Høyre-byrådet økte bevilgningene til kulturfeltet, selv om hver enkelt tilskuddsmottaker ikke fikk prisstigningen. 

Faktisk, nesten helt sant. 

Samlet prosentvis-økning i kulturbudsjettene 2011-2015 var 13,30 prosent. 

For budsjettåret 2016 (et budsjett som ikke ble vedtatt) se faktasjekk over om kuttforslagene. 


SITATSJEKK: Var det Trond Giske som (først) sa at «politikernes oppgave er å bygge dansegulv, slik at enkeltmenneskene kan danse sine liv», slik Harald Victor Hove (H) antydet? 

Faktisk feil

Det var Tage Erlander, les her!


FAKTASJEKK: Rødt: gikk sykkel-andelen ned etter sykkel-VM?

Faktisk uklart. 

I følge reisevaneundersøkelsen har sykkelandelen i Bergen ligget stabilt lavt på omtrent 3%. Men i følge sykkel-strategiens rullerings kunnskapsgrunnlag er det likevel en liten oppgang til 4,3% i 2017. 

Bilde1.png

FAKTASJEKK: Anniken Huitfeldt eneste kulturminister som har gitt mer penger til Hordalands institusjoner enn landsgjennomsnittet.

FAKTISK UKLART.

Det er ikke laget noen tilgjengelig oversikt over andel av midler til Hordalands institusjoner gjennom tidende brutt ned på landsgjennomsnitt som vi kjenner til. Men det ble mer penger til kulturinstitusjonene i Hordaland under Anniken Huitfeldt da Kulturløftet kom! Les her.


FAKTASJEKK: Hvem satt med makten da Skanska kjøpte Kjødetomten? 

Arbeiderpartiet, Venstre og Krf satt med makten da Skanska kjøpte tomten. SV og Høyre foreslo å kjøpe tomten, før Skanska kjøpte den i desember 2016. 

Bilde: BT // Ørjan Deisz

Bilde: BT // Ørjan Deisz

Kultur Vests viktigste saker i kommunevalget 2019

Vi spurte noen av Kultur Vests medlemsorganisasjoner hvilke saker som var viktigst for dem. Se kulturlederne i Bergen sine oppfordringer til politikerne.


AGNETE HAALAND - DEN NATIONALE SCENE


IVAR VOGT - USF VERFTET


OLE TOBIAS LINDEBERG - OSEANA


TONE TJEMSLAND - CARTE BLANCHE


BERNT BAUGE - BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER


OLAV MUNCH - GRIEGHALLEN


SOLRUN TOFT IVERSEN - DET VESTNORKSE TEATERET


AXEL WIEDER - BERGEN KUNSTHALL


SVEN ÅGE BIRKELAND - BIT TEATERGARASJEN


CHARLOTTE SPURKELAND - KULTUR VEST

Alle filmer: Tommy Næss // Filmselskapet AS

Se valgkampens store kulturdebatt

Onsdag 28. august inviterte Kultur Vest til kulturdebatt. En fullstappet sal på Litteraturhuset fikk se politikerpanelet diskutere kulturbygg, Bergen som europeisk kulturhovedstad, hvem som bør eie Bergen kino, regionreformen og kulturskolen. Kulturredaktør i Bergens Tidende, Frode Bjerkestrand, ga politikerne et spark - og debatten ble ledet av Henrik Hylland Uhlving.

Politikerpanelet bestod av:

  • Lubna Jaffery, Arbeiderpartiet

  • Harald Victor Hove, Høyre

  • Tor A. Woldseth, Fremskrittspartiet

  • Mikkel Grünner, Sosialistisk Venstreparti

  • Sofie Marhaug, Rødt

  • Julie Andersland, Venstre

  • Ove Sverre Bjørdal, Senterpartiet

  • Mona Høgli, Miljøpartiet de Grønne

  • Krf og Folkeaksjonen nei til mer bompenger meldte avbud.

På grunn av tekniske problem måtte streaming restartes. Under ser du både del 1 og del 2 av debatten.

Bilde: BT // Ørjan Deisz

Bilde: BT // Ørjan Deisz

Kulturprogrammene 2019!

Kultur Vest har gått gjennom alle partienes programmet og funnet hvilken kulturpolitikk de går til valg på i Bergen. Les deg opp og kom på vår kulturdebatt på litteraturhuset 28. august.

Godt valg!

Arbeiderpartiet_hovedlogo_sort_RGB.png

Arbeiderpartiet i Bergen sitt program kan leses her.

Bergen er kjent for sitt nyskapende kulturliv med dyktige utøvere, et nyskapende film- og mediemiljø og viktige festivaler. Det pulserende kulturlivet gjør Bergen til en attraktiv by for innbyggere og besøkende, i tillegg gir det positive ringvirkninger for næringslivet. Både det frie feltet og etablerte institusjoner er viktige for å utvikle Bergen som en mangfoldig og spennende kulturby. Arbeiderpartiet vil derfor sikre gode rammevilkår for både amatører, festivaler og profesjonelle kulturaktører. Vi vil at alle barn skal ha like muligheter til å delta på kulturaktiviteter. Derfor vil vi innføre et aktivitetskort som gir barn og unge rabatter på museum, Akvariet, idrettstilbud og kino.

På kulturskolen i Bergen finner mange unge sitt talent, får dyrket sin lidenskap og utviklet sitt kulturuttrykk. Vårt mål er at alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen og at skolen fortsetter å holde et høyt faglig nivå.

Et sted å øve, opptre og produsere er viktig for både profesjonelle og amatører. Derfor må øvingslokaler, kunstverksteder og musikkbinger for band og musikere være tilgjengelige. Kultur handler ikke bare om de store talentene, men også de små gledene. Bergen skal fortsette å være gode på musikk, kor, sang, dans og teater. Gode kulturtilbud til barn og unge er avhengig av profesjonelle kulturutøvere som lærer bort noe, samtidig som rekrutteringen til den profesjonelle kulturen er avhengig av gode tilbud til barn og unge. Arbeiderpartiet er garantisten for et variert og internasjonalt kulturliv som omfatter hele spekteret, fra barnekor til internasjonale Bergenstjerner.

Samarbeidet mellom Bergen filharmoniske orkester (BFO) og korene Bergen filharmonske kor og Collegium musicum har vært avgjørende for at man har satt opp store korverk som holder høyt internasjonalt nivå. Arbeiderpartiet vil fortsette styrkingen av korfeltet i neste periode. Institusjoner som Bergen Najonale Opera og Festpillene i Bergen produserer kunst av høy kvalitet, samtidig støtter de opp under samarbeidet med amatørkulturfeltet. Arbeiderpartiet vil fortsatt legge til rette for gode rammevilkår for disse institusjonene.

Bergen skal være en filmby med et bredt og godt kinotilbud. I Bergen arrangeres Norges største filmfestival, Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Arbeiderpartiet ønsker å sikre festivalens videre drift, og jobbe for flere visningssteder for kvalitetsfilm.

Bibliotekene er ikke bare steder der byens innbyggere kan låne bøker, men også viktige møteplasser og en debatt- og kunnskapsarena. Arbeiderpartiet vil derfor sikre biblioteker med gode åpningstider i alle bydeler. Nynorsk er en viktig del av kulturen vår. Vi vil fortsette å styrke nynorsk språk, kultur og identitet i bydelene, og fortsette arbeidet for at Bergen skal være nynorskhovedstaden.

Arbeiderpartiet vil:

• innføre søskenmoderasjon i kulturskolen

• øke antall elevplasser i kulturskolen

• innføre et aktivitetskort som gir barn og ungdom rabatt på aktiviteter og opplevelser

• sikre at amatørkulturen har tilgang på gratis lokale

• sørge for at Fyllingsdalen teater har gode rammevilkår

• bygge kulturhus i Fyllingsdalen

• sikre gode rammevilkår for BIFF og Cinemateket

• etablere og utvikle et kulturkvartal på Verftet med USF og Kjødetomten

• legge til rette for at det bygges en ny operasal i Bergen

• sikre at Sentralbadet utvikles til et scenekunsthus for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen

FrP_for_folk_flest_paa_blaa.jpg

Bergen Frp sitt program kan leses her.

Kultur for folk flest

Bergen har klart å befeste seg som den mest spennende kulturbyen i Norge og er i Europa kjent for sitt kunst- og kulturliv. Bergen er en unik by med dype historiske røtter. Middelalderkirkene, Bryggen og Gamle Bergen er bare noen eksempler. Det er viktig å ta vare på Bergens kulturelle arv og formidle denne historien til fremtidige generasjoner. Et sterkt og godt kunst- og kulturliv er viktig både for å skape livskvalitet, men også for å tiltrekke oss nye innbyggere, øke turisme, for næringslivet, og for rekruttering til utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Bergen FrP ønsker et levende kultur- og idrettsliv, med minst mulig politisk styring, basert på personlig engasjement og frivillighet. Vi mener kulturlivet i større grad bør finansiere seg selv. Mye av kunst- og kulturaktiviteten i Bergen skapes av frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner. Vi ønsker et kulturliv som involverer frivillig arbeid, så vel som profesjonelt engasjement. Bergens museer bidrar til å gjøre byen til et attraktivt reisemål. Bergen FrP vil legge til rette for større samarbeid mellom museene for en bedre forvalting av resursene. Bergen FrP vil prioritere kultur som favner bredt, og sørge for at tilbud som er rettet mot at barn og unge prioriteres.

Bergen FrP vil:

• Ivareta de kunst- og kulturskatter som naturlig knyttes til Bergen

• Prioritere kulturtilbud som er rettet mot barn og unge

• Arbeide for et tettere samarbeid mellom kultur og næringsliv

• Selge Bergen kommunes aksjer i Bergen Kino AS

• Selge Sentralbadet

• Etablere et visningssenter for okkupasjonshistorien

• Fortsette arbeidet med å etablere kulturhus Fyllingsdalen

• Tilrettelegge for at det kan etableres flere kommersielle scener i sentrum

• Styrke Fyllingsdalen Teater med nytt teaterbygg.

1200px-FNB.png

Folkeaksjonen Nei til Mer Bompenger sitt program kan leses her.

Kultur er for noen arbeid, for mange en hobby og for de fleste av oss krydder i tilværelsen.

Kunst og kultur er derfor noe for de fleste av oss og kommunens viktigste oppgave må være å legge til rette for utfoldelse på alle nivåer. Kulturskolen må beholde sin sentrale rolle som tilbyder av kulturundervisningfor barn i byen vår.

Frivillige og ideelle lag, foreninger og kulturformidlere er også viktige aktører i opplæring og aktivisering av unge og for å tilby et variert tilbud av kulturopplevelser. Kommunen må føre en ansvarlig økonomisk politikk i forhold til investeringer og drift av kulturbygg i Bergen, og må unngå økonomiske forpliktelser til drift av nye kulturbygg.

Våre statlige kulturinstitusjoner må forbli statlig ansvar, og ikke overføres til fylkeskommunen.

• Øke satsing på kultur som favner bredt, spesielt tilbud rettet mot barn og unge

• Etablere kulturhus i Fyllingsdalen

• Helårlig kulturtilbud for barn og unge

• Styrke bibliotekenes rolle som kulturbærere

• Organisere samarbeid mellom kulturskolen og sykehjem. Det gir elevene en arena for fremførelse, samtidig som sykehjemsbeboere får et stabilt kulturtilbud

Sentralbadet scenekunstsenter må revidere byggekostnader og kommunen må ikke bli ansvarlig for fremtidig driftskostnader. Senteret må utformes med fleksibilitet og stor publikumskapasitet som gjør bygget egnet for mange kulturformål. BIT og Carte Blanche skal sikres fortrinnsrett til lokaler etter behov, men skal ikke drifte senteret selv. Senteret skal ha en driftsmodell som sikrer høyest mulig bruk av lokalene ved utleie.

nophoto_article.png

Les hele Bergen Høyres program her.

Nordens fremste kulturby

Bergen er og skal fortsatt være Nordens fremste kulturby. Kultur er limet som binder samfunnet sammen, som utfordrer og inspirerer, kritiserer og inspirerer. En god kulturby tilbyr et mangfold av kultur til alle aldersgrupper. Mangfold og kvalitet i byens kulturliv gjør Bergen attraktiv for turister, studenter, næringslivet og byens befolkning.

Bergen Høyre vil føre en kulturpolitikk som gir et rikt kulturtilbud til publikum. Kulturpolitikken må favne både de profesjonelle og de frivillige kulturaktørene.

Bergen Høyre vil:

• Gjøre det enklere for kulturaktører å bruke byens offentlige rom

• Ha en overordnet politisk styring, men ønsker at de konkrete tildelingene skal være begrunnet i faglige vurderinger

• Prioritere bevilgninger til drift av byens kulturaktører, og særlig legge vekt på forutsigbare rammebetingelser

• Stimulere til økt samarbeidet innen kulturlivet for å styrke kvalitet og sikre at offentlige tilskudd brukes best mulig

• Støtte profesjonalisering og internasjonalisering av kunst- og kulturlivet

• Øke satsingen på internasjonal markedsføring av Bergens kulturliv

• Støtte opp om bransjeorganisasjonene innenfor musikk, visuell kunst, scenekunst, film og media

• Støtte arbeidet med å etablere et Arena-prosjekt for musikkbransjen i Bergen

• Sikre at stat og fylkeskommune gir støtte til byens profesjonelle kulturinstitusjoner i tråd med deres status og funksjon

• Satse på nyutdannede og etablerte kunstnere ved å fortsette tildelingen av kunstnerstipend

• Arbeide mot alle forslag som innebærer at ansvaret for de nasjonale kulturinstitusjonene skal overføres til fylkeskommunen

• Gjøre Bergen attraktiv for nasjonale og internasjonale filmprodusenter

• Vurdere å realisere en Byarena sentralt i Bergen, bygget og driftet i privat regi

• Fullføre ombyggingen av Sentralbadet

• Arbeide for å realisere Griegkvartalet, tilrettelagt for Opera og klassisk musikk

• Benytte Kjødetomten til kulturformål

• Styrke satsingen på operamiljøet i Bergen, gjennom økte satsinger til Bergen Nasjonale Opera og Opera Bergen

Kultur for alle

Høyre vil sørge for at barn og unge tidlig opplever kultur, på den måten kan man vekke interessen for kultur i startfasen av livet. Også mange voksne har stor glede av å være aktive i ulike deler av amatørkulturlivet. Bergen har et potensial vi hele tiden må utvikle, og til det trenger kulturlivet rom til å vokse.

Bergen Høyre vil:

• Styrke Amatørkulturrådet og frivillige organisasjoner og aktører innen amatørkulturfeltet

• Sikre nye og bedre lokaler for Barnas kultursenter i Bergen sentrum

Legge til rette for byens buekorps som bærere av byens unike kultur og tradisjon

• Bygge kulturhus i Fyllingsdalen

• Sikre Bergen kulturskole nye og mer passende lokaler

• Gi eldre mennesker god tilgang til byens varierte kulturtilbud, for eksempel gjennom Den kulturelle spaserstokken

• Videreføre ordningen som sikrer at barn i lavinntektsfamilier får støtte til å drive med fritidsaktiviteter, deriblant idrett eller kultur

• Gi skoler i Bergen større mulighet til å bruke Statsraad Lehmkuhl, og øke tilskuddet til stiftelsen slik at en oppnår helårsdrift av Norges fremste seilskip

• Innføre søskenmoderasjon i kulturskolen

krf_logo2017.png

Hele krf sitt program her.

Kulturpolitikk - en levende by

Kunst og kultur har høy egenverdi. KrF ser på Bergens mangfoldige og rike kunst- og kulturliv som en kilde til livskvalitet, stimulerende opplevelse og meningsfullt fritids- tilbud. I tillegg har kultursektoren stor næringsverdi for bysamfunnet, både som sys- selsetter og som viktig tiltrekningsfaktor for turisme, studenter og arbeidskraft.

KrF vil prioritere den frivillige delen av kulturlivet. Særlig bør det være et offentlig ansvar å sørge for kulturtilbud til barn og unge, utviklingshemmede og seniorer. For å være aktuell og nær mennesker i hverdagen, bør kulturaktivitet i regi av kommu- nen finne sted på ulike steder i de forskjellige bydelene. Det frivillige kulturarbeidet innen menigheter og kristelige organisasjoner er en betydelig del av byens samlede kulturaktivitet, og bør styrkes.

Museene i Bergen bør moderniseres og gjøres mer tilgjengelig for flere grupper. KrF vil utvikle Gamle Bergen som en større attraksjon og støtte tiltak hvor ny teknologi forbedrer formidlingen.

Bergens musikktilbud bør styrkes og tas vare på. KrF vil tilrettelegge for gode øvingslokaler for frivillige korps, ulike typer band og annen type musikkuttrykk.

Bergen er en by med sterke røtter i nynorsk språk og kultur. KrF ønsker å løfte frem nynorsk som en naturlig del av byen.

KrF vil arbeide for:

• økt støtte til kulturskolen og sikre at alle barn som søker får plass

• gratis prøvetimer i kulturskolen til elever i 1. klasse

• å tilby gratis utlån av instrumenter i kulturskolen

• å styrke samarbeidet mellom kulturskolen og skolene/SFO

• økt støtte til rusfrie kunst- og kulturarrangement

• at kunst og kulturtiltak benyttes i integreringsarbeidet

• økt støtte til lokale kunst- og kulturtiltak i bydelene

• øvingslokaler for ulike kunst- og kulturuttrykk i alle bydeler

• å realisere nye kulturarenaer i bydelene, med prioritering av kulturhuset i Fyllingsdalen

• et felles sentralt informasjons- og billettkontor for alle byens kultur- og idrettsarrangører

• lengre åpningstider i bydelsbibliotekene

• gjennomføringen av kulturplan for utviklingshemmede

• at store nasjonale kulturbygg skal legges til Bergen

• at en fremtidig byarena blir en stor og allsidig innendørs mangefunkjonsarena som kan huse store kultur-, idretts- og messearrangement

• et helhetlig konsept for skilting av historiske bygninger, steder og minnesmerker

• å realisere brannmuseet

• å sikre universell utforming slik at kulturarrangementer også er tilgjengelig for mennesker med funksjonshemminger

• en gjennomgang av kulturbevilgninger for å sikre at de når flest mulig

• Regionalt senter for kystpilgrimsleia

Miljøpartiet_de_Grønne_logo.png

Les hele programmet til MDG.

BERGENSMÅL 15: ET BLOMSTRENDE KULTURLIV

Alle skal kunne engasjere seg i kulturlivet, kunstneriske uttrykk er en sentral del av et levende demokrati og meningsfulle liv. Derfor er det viktig med en lav terskel for å kunne både skape og glede seg over et mangfold av kulturuttrykk, på tvers av nasjonaliteter og generasjoner.

Bibliotekene

Bibliotekene er viktige, både som kulturformidlere og sosiale møteplasser. Vi vil sikre fortsatt gratis bibliotek og arbeide for å gjenåpne filialer som er lagt ned, utvide åpningstidene og innføre søndagsåpne filialer i bydelene. Vi vil legge til rette for at bibliotekene kan fylles med ulike typer innhold slik at de får tilbud som flest mulig av innbyggerne kan ha glede av.

Vi vil samarbeide med frivillige for å utvikle utlånstilbud til de som har vanskelig for å komme seg til biblioteket.

Kulturer møtes

Kulturelt mangfold er viktig for å skape en grønn og bærekraftig by med aksept og rom for alle. Vi vil støtte institusjoner der kulturer møtes og samarbeider, for eksempel Fargespill og Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS).

Kulturhus

Fyllingsdalen er den eneste bydelen som ikke har et kulturhus, og vi vil arbeide for å få realisert det vedtatte kulturhuset i Fyllingsdalen så snart som mulig.

USF Verftet har blitt et viktig kultursenter, og vi vil sikre Kjødetomten til kulturformål for å ytterligere styrke dette området.

Kultur i det offentlige rom

En blomstrende kulturby må vises i gatene. Gatekunst gir glede og opplevelser i hverdagen og bidrar til å gi Bergen særpreg. Vi vil opprette flere lovlige grafittivegger og utvikle en ny plan for gatekunst.

Bergen er kjent for sine musikere, og vi vil ta initiativ til en eller flere åpne scener i byrommet som kan skape tettere kontakt mellom artister og bylivet.

Ta kunstnerne på alvor

Kulturlivets utøvere og institusjoner må sikres gode og forutsigbare bevilgninger. Vi vil bedre kunstneres levekår og arbeidsbetingelser gjennom flere arbeidsstipend, prosjektmidler og mer støtte til produksjonslokaler. Det er også viktig at kommunale stipend- og støtteordninger justeres årlig etter lønns- og prisvekst.

Øvingslokaler er en forutsetning for at Bergen fortsatt skal kunne fostre et mangfold av artister. Vi vil arbeide for å sikre rimelige øvingslokaler for lokale musikere.

Miljø og kultur

Vi vil arbeide for å få mest mulig miljøvennlige kulturarrangement. Plastfri festival og festival med økologisk mat er allerede en realitet andre steder. Vi vil stille miljøkrav til arrangører for å få festivalstøtte.

Kulturskole for alle

Mange av morgendagens kunstnere og kulturarbeidere starter sin utvikling i kulturskolen. Vi vil styrke dette tilbudet og sørge for at kulturskolen er mangfoldig, rimelig og holder høyt faglig nivå. Vi vil at flere skal få plass på kulturskolen, og vil også at den skal være tilgjengelig i folks nær- områder.

Idrett for alle

Vi ønsker å prioritere bredde fremfor elite, og barneidrett skal fremme idrettsglede fremfor prestasjon. Det betyr å prioritere mindre idrettsanlegg i lokalmiljøene fremfor store haller. Vi vil også legge til rette for utlånsordninger for idrettsutstyr for å sikre like muligheter uavhengig av økonomi.

Gode treffsteder

Ungdomstiden er en sårbar alder, og det er ikke alle som føler seg hjemme i organiserte tilbud som idrett eller korps. Vi vil bidra til at det opprettes rusfrie, uformelle møtesteder for ungdom, og vi vil gi støtte til rusfrie arrangementer.

Mer e-sport

Ikke alle unge deltar i de tradisjonelle idrettsgrenene. E-sport er en idrett og aktivitet som har vokst raskt. I Bergen finnes for eksempel Playwell som arrangerer sosiale gamingaktiviteter. De Grønne vil jobbe for å utvide tilbudet for ungdom som vil møtes for å drive med e-sport.

rodt-logo-hvit-rod-bg.png

Les hele programmet til Rødt i Bergen her.

Kultur gir sosialt felleskap, og kunst er en viktig faktor i samfunnsdebattene. Bergen har mye profesjonell kultur, men det mangler penger til pedagoger, øvingsrom og muligheter for å lære og utøve som amatør.

Rødt mener kjennskap til, og deltagelse i ulike kulturelle aktiviteter styrker demokratiet og folks muligheter til å endre samfunnet. Vi mener det er viktig at kulturen får utfolde seg på sine egne premisser. Kulturlivet i kommunen skal ikke dikteres av kommunale eller statlige planer og strategier, men først og fremst skapes av kulturlivet selv. Like viktig som å sikre de store ¬institusjonene grunnfinansiering, er det å ha romslige og rimelige stipendordninger til frittstående kunstnere og kulturarbeidere. Det skal også være rimelige, tilgjengelige kulturtilbud i alle bydeler, både for barn, ungdom, voksne og eldre - enten man ønsker å utøve selv, eller være tilskuer.

Biblioteker

Rødt arbeider for:

• Å øke antall filialer ved å gjenopprette Laksevåg bibliotek, og ved å ¬etablere filialer i bydeler uten bibliotek og gjenopprette bokbusstilbudet.

• At skolebibliotekene skal underlegges Bergen offentlige bibliotek og få styrket sine budsjetter vesentlig.

• At de lokale filialene skal ha rom til arrangementer, og få midler til kafédrift og aktiviteter.

• At filialene skal få midler til å satse på datakurs og språkopplæring.

• At både hovedbilblioteket og filialene skal opprette «tingotek» med bredt utlån av andre ting enn bare bøker, film og musikk – slik som sportsutstyr.

Kulturskolen og kultur for barn og ungdom

Rødt arbeider for:

• Å øke kulturskolens budsjett slik at tilbudet kan økes, ventetiden ¬reduseres til maks ett år, og at tilbudet blir gratis. I første omgang vil vi foreslå at egenandel settes til 1000 kroner i året.

• At kulturskolen får tilstrekkelige budsjettmidler til å låne ut instrumenter og annet nødvendig utstyr gratis.

• Å sikre flere heltidsstillinger/større stillinger innenfor kulturskolen og andre arenaer for barn og kultur.

• Et sterkere samarbeid mellom kulturskolen, SFO og skolene.

• Kommunalt tilskudd til andre kulturaktiviteter for barn (eks. Vestlandske teater sin teaterskole), slik at årspris blir lik som kulturskolen.

• At ungdom selv skal få styre en større del av sin fritid gjennom selvstyrte ungdomshus i alle bydeler. Det skal opprettes fritidsklubber i alle by¬deler, og de som fortsatt er i drift skal bevares.

• Gode lokaler for ungdomsorganisasjoner og ungdomsparti med ¬mulighet for møter og sosiale arrangementer i Bergen sentrum.

Tilgjengelig kultur for alle

Rødt arbeider for:

• At alle bydeler skal ha fullverdige kulturhus i tilknytning til bydelssentre med fullverdige scene- og øvingsfasiliteter.

• At KODE skal anses som et statlig museum.

• At DNS skal forbli en statlig institusjon.

• Opprusting og utvidelse av Elvetun.

• Å gjenreise Ekserserhuset.

• At studenter går under kategorien ungdom med rabatter deretter.

• Å øke overføringene til kor, korps og orkester.

• At det skal eksistere graffitivegger i alle bydeler.

• Å gi kommunal støtte til lokale, ideelle kulturentrepenører som satser på lokale kunstnere.

• Å tilrettelegge kulturarrangement for alle aldersgrupper, kjønn, ¬legninger, funksjonsnivå og økonomisk situasjon. Jobbe for flere alkoholfrie ¬arrangementer for alle.

• Å sikre økonomisk støtte og forutsigbarhet for organisasjoner som jobber med både likestilling og kultur, og at denne støtten speiler ¬organisasjonenes faktiske behov, herunder AKKS som eksempel – og reversere bestemmelsen om at det ikke kan søkes aktivitetstilskudd i tillegg til driftsstøtte.

OPQ5IbCw.jpg

Hele programmet kan leses her

Bergenserne bruker stadig større del av tiden sin på kulturopplevelser. Kulturen og frivilligheten er limet i samfunnet og fører til entusiasme og skapertrang. Kulturen har en egenverdi og skal øke livskvaliteten til den enkelte, forbedre folks psykiske helse og bidra til å forebygge kriminalitet.

Bergen er og skal være en kulturby. Byen har et rikt og særpreget kulturliv der innbyggerne både opplever og deltar i tradisjonelle og nyskapende kulturaktiviteter. Senterpartiet vil sikre de ulike kulturinstitusjonene en økonomi som gjør dette mulig. Bergens mange frivillige organisasjoner skaper et rikt kultur - og idrettsliv, og legger grunnlaget for utvikling av gode nærmiljøer med meningsfylte aktiviteter. Også de eldre er en uvurderlig ressurs for det frivillige samfunnet. Senterpartiet vil støtte og stimulere kulturlivet i Bergen på en måte som styrker byens unike og særpregede kultur og dets mange rike tradisjoner.

Senterpartiet vil

• gi flere plass i den kommunale kulturskolen og lage ordninger og tilbud slik at de når alle bydelene og de enkelte skolene

• styrke og utvikle bibliotekene som møteplasser i alle bydelene

• utvide åpningstidene i bibliotekene, også til «Meråpent» som betyr utvidet tilgang

• videreutvikle rabattordningen «kulturkort» for ungdom og studenter

• videreutvikle kommunens aktivitetskort, som Bergen Senterparti tok initiativet til

• ha flere aktivitørstillinger og utvidet ordningen “Den kulturelle Spaserstokken”

• styrke kulturhus drevet av frivillige organisasjoner, sikre øvingslokaler til de som trenger det og gi driftsstøtte til scener og kulturhus som er åpne for amatørkulturen

• styrke nynorskens posisjon i Bergen – og støtte nynorskens hus i tilknytning til Det Vestnorske Teateret

• øke tilskuddet til frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt foreninger drevet av og for ungdom

• sikre møteplasser for personer i alle aldre i bydelene

• sikre lavterskeltilbud for å styrke inkludering i områder med høy andel av innvandrerungdom

• sikre frivillige lag og organisasjoner bedre medvirkning i kommunens demokratiske prosesser, blant annet som høringsinstanser

• tilrettelegge alle kulturinstitusjoner for funksjonshemmede ved å gjøre dem universelt utformet

• øke støtten og bidra til å sikre at alle byens buekorps har egnede aktivitetslokaler i eget nærmiljø

• at lag og organisasjoner skal ha god tilgang til å presentere seg på steder der det ikke er andre naturlige offentlige møtesteder f. eks. kjøpesentra

• at kommunen skal bidra til at ungdom i frivillige lag og organisasjoner får økt kunnskap om ledelse og økonomiforvaltning

• tilrettelegge flere områder for gatekunst

• støtte Regnbuedagene

• sette krav om alkoholfrie soner på kulturarenaer slik at unge ikke blir utestengt fra viktige kulturtilbud

• etablere byarena for større kultur- og idrettsarrangement. Vi vil ta stilling til ulike løsninger når disse er ferdig utredet og er åpne for samarbeid med private aktører 16

• arbeide for å sikre dagens statlige kulturinstitusjoner i Bergen (som f.eks. DNS) likeverdige vilkår med tilsvarende institusjoner i Oslo, også om de flyttes til fylkeskommunal forvaltning.

sv_logo_rgb_med_300x300.png

Les hele programmet til Bergen SV her.

Rikt og mangfoldig kulturliv

Kulturlivet må gis rom til å være en uavhengig, kritisk, fri, skapende og kreativ samfunnskraft. For SV handler derfor kulturpolitikken først og fremst om å sikre gode rammebetingelser for et mangfoldig og inkluderende kulturliv, og å sikre at alle innbyggere får tilgang til gode kulturtilbud.

Kunst og kultur er avgjørende for å sikre et levende offentlig og kritisk ordskifte. Samtidig er kultur viktig for livskvalitet og folkehelse. Bergen er en høyst levende kulturby. Kultur og kunst er en voksende bidragsyter som næring og sysselsetter i Bergen, og skapes og utvikles av både profesjonelle, amatører og et deltakende publikum. SV vil at alle skal ha mulighet til å ta del i dette. Derfor er det nødvendig med en aktiv kommunal kulturpolitikk som gjør det mulig å la kulturlivet blomstre nedenfra.

Kunstnere og kulturarbeidere har en særskilt kompetanse som samfunnet trenger, og flere kunstnere må kunne leve av det de skaper. Det er viktig å anerkjenne og videreutvikle den positive kraften som ligger i gode kunst- og kulturopplevelser, for den enkelte og samfunnet.

Selv om kulturtilbudene i utgangspunktet er åpne for alle, er det mange som ikke deltar av økonomiske grunner. Det er særlig viktig at barn og unge kan delta i kulturlivet på lik linje med sine jevnaldrende. Dette må det legges til rette for, blant annet ved å ha kvalitative gode møteplasser og aktiviteter som er åpne og inkluderende.

Det frivillige kulturlivet

Amatører og frivillige utgjør grunnmuren i kulturlivet i Bergen. Herfra rekrutteres både publikum til den profesjonelle delen av kulturlivet, og talenter som seinere blir profesjonelle utøvere. Amatørkulturen gir også professionelt arbeid til dirigenter, instruktører osv.

Samtidig gir denne delen av kulturlivet mange muligheter for livsutfoldelse og glede for barn, unge, voksne og eldre som aktive deltakere i en meningsfull aktivitet. Derfor er det avgjørende å sikre amatører gode muligheter til å få opplæring, og utøve og utforske ulike kulturelle uttrykk. SV vil sikre det frivillige kulturlivet gode og trygge økonomiske vilkår, slik at det kan bidra til å berike innbyggernes liv både som utøvere og publikum.

SV vil:

• at det skal eksistere gode ungdomstilbud og kommunale kulturhus med scene i alle bydeler, som blant annet innebærer å rehabilitere og utvide Elvetun i Loddefjord.

• at rytmisk musikk (pop, rock, hip hop etc.), kor og korps sikres tilstrekkelige og gode øvingslokaler.

• opprette flere lovlige graffitivegger.

• støtte møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer, som for eksempel Fargespill, BIKS, Frivillighetssentralene m.m.

• sikre gode økonomiske rammebetingelser og ubyråkratiske støtteordninger for det frivillige kulturlivet.

Det profesjonelle kulturlivet

Det profesjonelle kulturlivet skal engasjere, inspirere, utfordre, provosere og gi publikum store opplevelser. Dette krever rammevilkår som gjør det mulig å leve som utøvende kunstner, samtidig som det offentlige støtter og tilrettelegger for at kunsten skal kunne nå ut til publikum.

SV vil:

• følge opp intensjonene i vedtatte kulturplaner med nødvendige bevilgninger.

• innføre prinsippet om at støtten til alle som er i kommunens kulturbudsjett skal økes med minimum pris- og lønnsvekst hvert år.

• styrke satsingen på kulturaksen i Bergen, blant annet ved å sikre Sentralbadet som scene for BIT – Teatergarasjen og Carte Blanche, og at Kjødetomten blir regulert til kulturformål som en del av Kulturkvartalet Verftet.

• jobbe for flere offentlige innkjøp, utsmykninger og oppdrag til fortrinnsvis lokale kunstnere, og bidra til ordninger som sikrer et marked for kunst og kultur.

• at kunstnere og kulturarbeidere får bedre og mer forutsigbare arbeidsvilkår, blant annet gjennom stipender som gir opptjening av trygderettigheter og pensjonspoeng.

• styrke Bergen som friby for forfulgte forfattere.

• at grupper for uavhengig scenekunst skal oppleve Bergen som et attraktivt sted å skape og framføre nye produksjoner.

• styrke finansieringen av Cornerteateret, Fyllingsdalen teater og Hordaland teater. sikre universell tilgjengelighet til kulturbygg.

• sikre at Bergen som eier av museumsbygg og hjemby for en rekke museer holder leienivået på et akseptabelt nivå og bistår med kommunale ressurser til å sikre vedlikehold og gode lagringsfasiliteter.

Det kommunale kulturtilbudet

Kommunens egne kulturtilbud til innbyggerne skal være mangfoldige og inkluderende. Museer, kino og bibliotek er blant de viktigste kommunale kulturtilbudene sammen med den kulturelle skolesekken, bæremeisen og spaserstokken. SV vil videreutvikle og styrke disse tilbudene.

SV vil:

• styrke bibliotekene som kunnskapsbaser og møteplasser, og opprette nye bibliotek i Indre Arna og på Laksevåg.

• tilbakeføre Bergen kino til ordinær kommunal drift. Ha reklamefritt kinotilbud på alle barnefilmer og stoppe forsøk på videre kommersialisering av kinomarkedet i Bergen.

• innføre gratis museumssøndag en gang i måneden på alle kommunale museer.

• sikre kulturtilbud for utviklingshemmede i hele kommunen, slik at også Fyllingsdalen og Arna får egnede kulturtilbud for alle.

• sikre tilstrekkelig finansiering av den kulturelle skolesekken, bæremeisen og spaserstokken.

• sørge for at det innføres et bedre system for skilting til byens severdigheter.

Kultur for barn og unge

Barn og unges rett til lek, fritid og kulturopplevelser er lovfestet gjennom Kulturloven, og i FNs barnekonvensjon. Foreldrenes økonomi skal ikke være til hinder for at barn og unge får delta på fellesarenaer og utvikle sitt talent og sine interesser. Det er viktig at alle barn og unge har tilgang til gode kultur- og fritidsaktiviteter, som fritidsklubb, kulturskole og idrettsaktiviteter.

SV mener at ungdomskulturen er mangfoldig og nyskapende, og det må gis rom for bredde i ungdommens kulturtilbud og kulturaktiviteter. Ungdom må få lov til å utvikle sin egen kultur i det offentlige rom på egne premisser.

SV vil:

• arbeide for at det i alle bydeler finnes åpne møteplasser for ungdom, med hensiktsmessige lokaler, kompetente ansatte og forsvarlig bemanning. De åpne møteplassene må sikres budsjetter som gir rom for aktiviteter, og ikke være avhengige av å søke prosjektmidler til ordinær drift.

• kommunen må sørge for at det finnes fritidsklubber og ungdomshus som er åpne for alle, som er rusfrie og som drives etter prinsipper om ungdomsdeltakelse og demokrati. Ut over disse punktene bør politisk detaljstyring av klubbenes innhold som hovedregel være begrenset, i den grad de innskrenker de ansattes metodefrihet og ungdommens eierskapsfølelse.

• redusere egenandelen i Bergen kulturskole, innføre friplasser, og fjerne køene slik at alle som ønsker det får tilbud om plass.

• opprette gratis ferieklubb om sommeren for barn i grunnskolen.

Venstres_logo.png

Hele programmet til Bergen Venstre finner du her.

Den levende kulturbyen

En attraktiv kulturby er avhengig av politikere som forstår sammenhengen mellom alle delene av kulturpolitikken. Samarbeid mellom alt fra amatørkultur og tilbudene til barn og unge til den profesjonelle kunsten og de mest internasjonalt orienterte kulturmiljøene er nødvendig for å sikre vekst, utvikling og nyskaping hos alle parter.

Grunnlaget for en liberal kunst- og kulturpolitikk må være faglig og kunstnerisk uavhengighet, fri fra vilkårlig politisk styring. Kunsten har verdi både i seg selv og som levebrød for alle dem som jobber på feltet, men må aldri bli et redskap for politikere.

Venstre vil:• at Bergen skal være Norges fremste kulturby

• at kommunen fortsatt skal være en viktig støttespiller for videre utvikling av kulturlivet

• ha rause og enkle støtteordninger

Kulturarenaer for fremtiden

Selv om det i senere år har lykkes å få finansiert viktige kulturbygg, er det fremdeles slik at Bergen har et større kulturtilbud enn det vi har plass til. Venstre vil derfor fortsatt jobbe for flere og bedre kulturarenaer for hele bredden i kulturbyen, fra ferdigstillelse av Sentralbadet scenekunsthus og et mulig nytt musikkteater ved Grieghallen, til en kulturklynge ved Verftet, kulturhus i Åsane og Fyllingsdalen, gjenreising av Ekserserhuset og videreutvikling av kunst- og kulturarenaer for eksempel i Solheimsviken, Sandviken (Bergen Kjøtt) og på Møllendal.

Kunst- og kulturmiljøer går ofte foran når områder av byen blir fornyet og mer attraktive. Venstre vil sikre at aktører som Kunstgarasjen og Wrap kan bli på Møllendal også når området vokser.

Venstre vil:

• sikre scenekunsthus i Sentralbadet

• jobbe for nytt musikkteater ved Grieghallen

• jobbe for en kulturklynge på Verftet

• sikre kulturhus i Åsane og Fyllingsdalen

• gjenreise Ekserserhuset

• være åpen for å videreutvikle kulturtilbudet i området Møhlenpris-Solheimsviken

• videreutvikle Bergen Kjøtt i Sandviken

• sikre gode vilkår for kunst- og kulturaktører på Møllendal

• jobbe for at KODE og de andre konsoliderte museene skal tildeles en større andel av de nasjonale museumsmidlene

Bibliotek

Bibliotekene er uvurderlige arenaer for kultur, integrering og deltakelse fra alle deler av byen, og bibliotektilbudet må styrkes med lengre åpningstider og flere filialer. Det må etableres en bibliotekfilial på Indre Laksvåg og i Ytrebygda og i Indre Arna.

Venstre vil at bibliotekfilialene i de nye kulturhusene i Fyllingsdalen og Åsane skal være meråpne før og etter vanlige åpningstider.

Venstre vil:

• jobbe for utvidede åpningstider på bibliotekene

• gjennomføre planene om bibliotekfilial på Indre Laksevåg

• etablere bydelsbibliotek i Ytrebygda og Indre Arna

Kulturnæring

Kulturgründere og kulturnæringene er både en viktig del av kulturbyen Bergen og en viktig drivkraft bak vekst og nye arbeidsplasser. Venstre vil legge bedre til rette for kulturnæringer som musikk, film og spill. Bergen bør få utviklet en MusikkArena etter modell fra andre byer, og et kompetansesenter for spillutvikling må videreutvikles i Bergen.

Dyktige kompetansenettverk som Brak (musikk), Proscen (teater) og Visp (visuell kunst) har bidratt til å løfte kunst- og kulturbyen Bergen. Venstre vil støtte opprettelsen av slike organisasjoner på flere felt, for eksempel litteratur, og sikre dem bedre vilkår og muligheten til å vokse også på resten av Vestlandet.

Venstre vil:

• gjøre det enklere å leve av kunst og kultur

• få utviklet en MusikkArena i Bergen

• bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for dataspill i Bergen

• støtte og videreutvikle kompetansenettverk som Brak, Proscen og Visp

• støtte opprettelsen av kompetansenettverk innenfor andre kunstfelt

Kunst og kultur til barn og unge

Venstre ønsker å ha et godt kulturskoletilbud i alle delene av byen, og samtidig satse enda mer på talentutvikling. Vi vil prioritere et tettere samarbeid mellom Kulturskolen og resten av kulturlivet i Bergen, samtidig som vi sikrer gratisplasser til barn med foreldre med dårligere råd enn bergensere flest. Kultur til barn og unge er like viktig som kultur til voksne, og må være av like høy kvalitet. Barn har rett til like gode kulturopplevelser som voksne. Venstre vil prioritere kvalitet i kunst- og kulturtilbudet til barn.

Venstre vil:

• gi alle barn og unge som ønsker det et tilbud i Kulturskolen

• videreføre ordningen med gratisplasser i Kulturskolen

• gi barn og unge mulighet til å skape egne kulturtilbud ved å gi tilgang til gode øvingslokaler og scener med godt teknisk utstyr, og helst i nærheten av der de bor eller går på skole

• styrke ungdomsklubbene i bydelene som et lavterskelkulturtilbud og sosial arena.

Mat som kulturformidler

Mat og drikke er også kultur. Bergen er medlem UNESCOs kreative matbynettverk («Creative Cities of Gastronomy»). Venstre vil videreutvikle Bergen som kulturformidler innen mat og drikke. Vi vil fortsette å gi gode forhold for Bondens marked, bønder i byen, matfestivalen og andre liknende lokalmatfremmende tiltak, og være positive til lokale øl-,cider- og vinfestivaler.

Venstre vil:

• gjøre det enklere å drive mat-, øl-, eller vinfestivaler

• videreutvikle matbyen Bergen

• midlertidig omregulere branntomter, fremtidige byggeplasser og liknende til urban matproduksjon

• øke støtten til prosjekter som fremmer Bergens status som UNESCO Creative City of Gastronomy for å markedsføre vestlandske mat- og drikketradisjoner

Filmbyen Bergen

Bergen har alle forutsetningene for å bli en utfordrer til filmmiljøet i Oslo. Venstre vil bidra til å bygge et sterkere produksjonsmiljø for film på Vestlandet, og trekke utenlandske filminnspillinger hit. For mange utenfor det sentrale Østlandet er det statlige virkemiddelapparatet en utfordring. Venstre vil jobbe for en nasjonal filmpolitikk som i større

grad kan ivareta dyktige filmmiljøer også utenfor Oslo.

Venstre vil:

• trekke utenlandske filminnspillinger til Vestlandet

• bidra til et sterkere filmmiljø i Bergen

• arbeide for å sikre stabile rammevilkår for lokale filmskapere og produksjoner

• satse på mangfoldig filmformidling ved å bl.a. styrke Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) og Cinemateket

Satsing på samtidskunst

Venstre vil prioritere kunst og kultur som tør å være annerledes, gå nye veier og bidra til nyskaping og debatt. Kunsttriennalen Bergen Assembly, Bergen Kunsthall, BEK – Bergen senter for elektronisk kunst, samt andre aktører innen samtidskunsten bør få bedre vilkår.

Venstre vil:

• ha bedre vilkår for samtidskunsten

• tillate gatekunst på flere offentlige vegger som står uten utsmykning

Syng ut! Kultur Vest støtter opprop for å beholde sang i skolen

Kronikk: Samfunnsbygginga står i fare

Kulturlivet i Bergen er i opprør over regjeringa sitt framlegg til rammeplan for norskfaget, der song er teke ut som læringsmål. Saka om dette gjekk landet rundt på tysdag, og sette folk i harnisk. Underskriftskampanjen tel i skrivande stund over 14 000 underskrifter, og 1000 kom til berre medan denne kronikken vart skriven.

Dersom dei som veks opp i dag ikkje får ta del i sangskatten som er ein så viktig del av nasjonsbygginga og samfunnet som vi held høgt, så står den norske folkesjela i fare. Høyrest dette vel pompøst ut, kan lesaren spørje? Jau, det er så alvorleg.

Heilt frå før ungar vert fødde, så blir dei gjerne sungne til i mors liv. Dei mest dedikerte foreldra vil til og med setje på nøye bestemt musikk for at ungen skal få det inn via navlestrengen. Vi syng til babyane våre, syng godnattsong til smårollingen og syng gjennom heile livet fram til den siste songen tonar ut ved grava på kyrkjegarden. I denne byen har vi mange fleire songelement enn vanlege folk. Her syng gamle laugsmenn og -kvinner songar ingen andre kan på Bergen Næringsråd sin årsmiddag. På den høgtidlege lunsjen for 17-mai-komitéen vert alle buekorps-songane sungne, og på stadion kan Nystemten gje den mest hardbarka fotballfan, (og ikkje-fotballfan) gåsehud og tårer i augekroken.

Regjeringa fjernar dei verktøya og læringsmåla som lærarane treng

I 2017 fjerna den sitjande regjeringa song frå overordna læreplanen for grunnskulen til stor motbør frå ei rekkje engasjerte menneske i det breie samfunnslivet. Dåverande kunnskapsminister Henrik Asheim gjekk til og med på sitat og sa at det IKKJE skulle gå ut over songundervisninga i skulen. I gårsdagens sak svarer representantar frå same regjering at det ikkje har noko å seie om song er fjerna frå norskfaget, for læraren kan likevel velje å bruke det i undervisninga. Statssekretær Julie Midtgarden Remen seier til Framtida at «hun har tillit til at lærerne finner ut av [pensum] på en god måte», men denne ansvarsfråskrivinga tilslører at regjeringa no fjernar dei verktøya og læringsmåla som lærarane treng, og som barn fortener.  

Eg spør: kven er det dei trur dei lurer? Du kan spørje kva skuleleiar som helst om dei har ressursar til å drive med undervisning i tema som ikkje er uttalte læringsmål. Hadde eg fått bestemme, hadde song, dans og musikk vore med på lista over grunnleggande ferdigheiter saman med dei som alt står der: skriving, lesing, rekning, digitale ferdigheiter og sosiale ferdigheiter. Sidan menneska byrja å gå på to bein har samlinga rundt kunst, rytme og song, har samhaldet i grupper av menneske blitt teke i vare gjennom kunstuttrykk. Eg meiner det er direkte naivt å lage ein skule som heilt eller delvis fjernar seg frå ein så grunnleggjande del av mennesket som dei estetiske faga representerer.

Det skal ikkje vere naudsynt med feit lommebok for å oppleve kultur av høg kvalitet

Vi er ikkje åleine i verda. Som nasjon er sameksistensen på tvers av landegrenser også eit samfunnsområde der songen sameiner. Diplomatiet har brukt musikk som verkemiddel i alle år. Spør berre UD og nokon frå Forsvarets musikk om dette, så får du svar. I Sverige står dei i akkurat det same problemet som vi. Eg har spurt kulturminister Amanda Lind om å få bruke eit sitat frå hennar vegg på Facebook der ho seier: ‘Vi vet att de estetiska och praktiska ämnena gör att barn lättare tar till sig av annan undervisning. Att ta bort dem för att effektivisera skolan, är därför bara att skjuta sig själv i foten. Musikundervisning gynnar exempelvis både den språkliga och den matematiska utvecklingen. Ämnena lär också barnen problemlösning, att finna nya lösningar när det inte går som man tänkt.’

Ungdomsskuleelev Magnus Steffensen Melkevoll (14) fortel at han i barneskulen hadde mykje song på småtrinnet, og på mellomtrinnet i samband med førebuing til fredagssamling som gjekk på omgang mellom klassane. I sjuande og åttande klasse har musikkundervisninga blitt omdøypt til gitar, og ingen sang er organisert, anna enn frivillig karaoke av og til. ‘Sang er en annerledes form for læring’, seier Magnus. ‘Å kunne 17. mai-sanger er en viktig del av vår kultur, og så er det ikke så veldig gøy å høre om folk som snakker om 1814. Da er det fint med et avbrekk med sang. Jeg mener det burde være en del av pensum og daglig læring.’

Eg skuldar å opplyse lesarane om at Magnus er sonen min, og han har vore eit musikalsk menneske sidan han var liten - eksponert for all verdas kulturuttrykk gjennom mild tvang og nødvendigheit. I gamle dagar reiste rikmannsungane på danningsreiser til kontinentet. I våre dagar er heldigvis kulturtilbodet monaleg demokratisert og allmenngjort. Dette er eit kontinuerleg arbeid som vi i Kultur Vest og våre kollegaer i heile landet held fram som avgjerande for framtida vår. Det er ikkje naudsynt med feit lommebok lenger, for å oppleve kultur av høg kvalitet. Under Festspelopninga kan alle å kome og høyre og oppleve, og programmet dei neste to vekene er fullt av tilbod som er gratis eller svært rimelege.

Det er i skulen at ansvaret for allmenndanninga til ungane våre ligg

Eg er kry av å vere ein bidragsytar til kulturen, og eg gler meg til kvar gong vi møter nokon som får ei ny oppleving, som gjer liva deira rikare. Eg elskar å synge, og er uendeleg takksam for foreldra mine, musikklærarar som song, kordirigentar, og alle bygdesamlingar der Fager kveldssol smiler vert sunge før vi heim. I det politiske livet syng vi også, og mest alltid i alle sermoniar vi går i. Dette er ein rikdom i livet eg unner alle å ta del i. Alle synest det er trist å vere i gravferd, og mange av oss synest det blir endå tristare av å sitje saman utan at nokon vågar å synge. Det er i skulen at ansvaret for allmenndanninga til ungane våre ligg. Læraren har hand om våre kjære barn, barnebarn og tippoldebarn store deler av tida. Det er der dei må lære gleda av å kunne synge.

“Nystemten” og “Ja, vi elskerskal ljoma ute på festpelopninga. Kanskje ikkje like høgt som før, men gutekoret som var forsongarar var formidable. Men kva med om ti, tjue eller tretti år? Trur vi, og trur embetsverket og den politiske leiinga i Utdanningsdirektoratet og Kunnskaps- og kulturdepartementet, at vi kjem til å synge like høgt og fritt om ingen lenger lærer song i skulen? Trur statsministeren sjølv det? Eg skal ikkje bruke denne dagen til å plage ansvarlege politikarar med politikk. Denne dagen skal vi feire og ha det triveleg, og gle oss over alt denne byen kan by på. Men ver viss på dette: vi kjem ikkje til å sleppe denne ballen no. Høyringsutkast skal skrivast og saka kjem til Stortinget. Eg vonar, saman med mine gode kolleger her i Grieghallen, i Kultur Vest og utover heile byen og landet, at vi saman vil kjempe for at songen framleis skal vere ein viktig del av den norske fellesskulen, og at dei estetiske faga skal få eit stort løft.

Gratulerer med dagen, og syng så høgt du kan!

På vegner av oss i Kultur Vest med vener

Helsing 

Laila Melkevoll 

Dagleg leiar 

BIT20 Ensemble

Mobil +47 930 34 668

og:

BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland

Den Nasjonale Scene, Agnete Haaland

Hordaland Teater, Solrun Toft-Iversen

Oseana, Ole Tobias Lindebjerg

Musikkselskapet Harmonien, Bernt Bauge

Carte Blanche Nasjonale Dansekompani, Annabelle Bonnéry

Bergen Nasjonale Opera, Mary Miller

Festspillene i Bergen, Anders Beyer

USF Verftet, Ivar Chelsom Vogt

Bergen Kunsthall, Axel Wieder

KODE kunstmuseer og Komponisthjem, Petter Snare

Edvard Grieg Kor, Simon Kirkbride

Bergen Filharmoniske kor, Håkon Matti Skrede

Kultur Vest, Charlotte Spurkeland

REFERANSAR

21.05.2019: Korleis saka er framstilt på framtida.no

https://framtida.no/2019/05/16/far-sterke-reaksjonar-regjeringa-foreslar-a-fjerna-song-fra-norskfaget?fbclid=IwAR2IIxMAkQDE_VWvF8wIQGhVx_Ww_m3vZTPI6MzadoHH9O2_HMDzMnFEKQ8

Underskriftskampanjen

https://www.underskrift.no/vis/6873

2017: Kva dåverande Kunnskapsminister Henrik Åsheim sa for to år sidan då songen vart teken ut av musikkfaget

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ingen-endring-for-sang-og-musikk-i-skolen/id2573861/

http://www.ballade.no/sak/sang-skal-ikke-ut-av-skolen/

https://www.adressa.no/meninger/kronikker/2017/10/03/Sang-er-fjernet-fra-skolens-overordnede-l%C3%A6replan-15389951.ece

Nokre døme på noverande initiativ som forsøker fremme song i skule og samfunnsliv.

https://www.krafttakforsang.no/syngende-skole

https://www.musikkiskolen.no/skolenes-sangdag-2019

http://harmonien.no/nyheter/musikk-for-minnet/

Udir: Grunnleggende ferdigheter i skolen.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

Kultur Vest mener staten må støtte kultur i hele Norge

Staten må støtte opp om kultur i hele Norge

Få saker skaper så mye debatt som når folk i Oslo skal bestemme over kulturlivet i Bergen. Forrige uke leverte Stortingets kulturkomité sin innstilling, og denne uken debatteres kulturmeldingen i Stortinget. Hvordan den varslede regionaliseringen av kulturen blir er i det blå, men det er fortsatt håp.

Til tross for at det er 15 år siden sist gang en regjering leverte en kulturmelding til Stortinget, har det vært ganske lite debatt om innholdet i regjeringens kulturmelding. Kulturmeldingen drar opp viktige prinsipper for kunstens levekår. Den slår fast viktigheten av ytringsfrihet, demokrati, kunstkritikk, kunst som ytringer, språkpolitikk, kunstnerøkonomi og kunst i en ny digital hverdag, for å nevne noe. Mangelen på debatt kan forklares med stor grad av enighet rundt prinsippene som ligger i meldingen. Men og fordi spørsmålet om organisering, regionalisering og økonomi har tatt all oppmerksomheten.

Det hele startet i februar 2018. Hagen-utvalget rystet Kultur-Bergen med helt utrolige tanker om å overføre ansvaret for hele kulturpolitikken til fylkeskommunene. Unntaket var enkelte store kulturaktører i Oslo som hadde «hovedstadsfunksjon», som fortsatt skulle regnes som nasjonale. Regionreformen hadde gått sin gang. Alle fylker, fra lille Agder med sine 300.000 innbyggere, til Viken med sine 1,2 millioner, trengte flere oppgaver. Forslaget om å flytte hele kultursektoren til fylkene var en enkel måte for utvalget å flytte «oppgaver», penger og makt til et forvaltningsnivå som fra før har ganske få ansvarsområder. Men Hagen-utvalget manglet kulturfaglige vurderinger, og derfor ble flere av forslagene der kjapt skutt ned. Kulturen kunne puste lettet ut, Stortinget utsatte debatten om desentraliseringen av kulturmakten til den varslede kulturmeldingen.

Pulsen steg derfor igjen når meldingen ble levert. For samme dag som meldingen ble lansert, ble en utredning med forslag til ny organisering av Kultur-Norge publisert på departementets nettsider. Regionalisering sto på kulturminister Trine Skei Grandes (V) dagsorden.

Vestlandet har ropt høyest i debatten. Og med veldig god grunn. Skjevfordelingen mellom landsdelene har vært stor over så mange år. Kulturkroner flest havner i Oslo, og i tillegg har den kulturpolitiske makten sin base i hovedstaden. Da jeg deltok på Stortingets høring om kulturmeldingen i vår, tror jeg samtlige av de øvrige deltakere – med unntak av våre lokale filmfolk – var Oslo-basert. Staten må fortsatt støtte opp om kulturen overalt i Norge og beholde sterke, uavhengige institusjoner over hele landet.

Nå når meldingen er levert og Stortinget debatterer saken denne uken, er det både grunn til å feire og til å være skuffet. Stortinget slår fast at også kulturinstitusjoner utenfor hovedstaden kan ha en nasjonal funksjon. Dette betyr at Den Nationale Scene og Harmonien med rimelighet kan forvente fortsatt å ha sin post på statsbudsjettet. En viktig kamp er vunnet. DNS og Harmonien sine bevilgninger og status er sikret.

Men samtidig gis det klarsignal for å sette i gang en storstilt regionalisering. Institusjoner som i dag har delt finansiering mellom stat, region og kommune står nå i fare for å miste det statlige bidraget og dermed også sin nasjonale forankring. Kulturdepartementet skal forhandle med hver enkelt fylkeskommune om kulturinstitusjonene og hvilke økonomiske rammer som følger med ansvarsoverdragelsen. 

Det er fortsatt ganske åpent hvordan finansieringsnøkkelen blir for svært mange organisasjoner, og fasiten på hvordan ansvaret skal fordeles skal behandles i kommuneproposisjonen for 2021. Dermed kan vi vente oss over ett år med prosesser og debatt om regionalisering. 

Hordaland fylkeskommune er ett av fylkene i Norge med trangest økonomisk handlingsrom på grunn av høy gjeld. Hvordan Vestland fylkes økonomi kommer til å bli er vanskelig å spå, men det er ikke grunn til å forvente stort. Andre lovpålagte oppgaver vil måtte prioriteres.

Kunstbyen Bergen er avhengig av sterke kulturinstitusjoner som leverer på et skyhøyt nivå og som hevder seg internasjonalt. Til det trenger vi at stat, fylke og kommune alle bidrar. Kulturmeldingen har satt organiseringen av kulturpolitikken på dagsorden, og en ting er sikkert: Debatten om regionalisering er definitivt ikke over med Stortingets behandling.

INNLEGGET BLE PUBLISERT I BT 14.05.19

Les Kultur Vest sin årsrapport for 2018

Ved å trykke på lenken under kan du lese årsrapporten for 2018.

Gjennom arbeidet med kulturarenaplanen for Bergen fikk organisasjonen mange gjennomslag, og Scenekunsthuset Sentralbadet, bruk av Kjødetomten og videre utredninger av nytt musikkteater på Griegplassen er noen av våre viktigste saker.

I 2018 kom regjeringens forslag til kulturmelding. Kultur Vest har deltatt med høringsinnspill og i det offentlige ordskiftet om meldingen i 2018 - og frem til behandling av saken i Stortinget i mai 2019.

I årsrapporten finner man også oversikt over andre kurs, møter og forum som ble arrangert i året som gikk.

Kulturlunsj i mars: Hvordan blir den nye fylkeskommunen?

Det var stort oppmøte fra hele kulturlivet i Bergen da Kultur Vest inviterte til kulturlunsj om fylkeskommunen. Fra 1. januar 2020 blir Hordaland slått sammen med Sogn og Fjordane, og vi får nye Vestland fylket. Kultur Vest inviterte sjef for kultur, Per Morten Ekerhovd for å fortelle om hvordan det nye fylket blir.

IMG_0019.jpg

Kultur Vest deltok i stortingshøring om Kulturmeldingen

Mandag 18. februar avholdt Stortingets kultur- og familiekomite åpen høring i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen.

Daglig leder Charlotte Spurkeland deltok på vegne av Kultur Vest.

Kultur Vest har kjempet mot regionalisering av kultursektoren, og mener det er avgjørende at kunstinstitusjoner over hele landet fortsatt skal ha både lokal og nasjonal forankring.

Kultur Vest mener det fortsatt skal være nasjonale kulturinstitusjoner utenfor hovedstaden, noe som betyr at Den Nationale Scene og Harmonien skal beholde sin fulle statlige støtte.

Kulturmeldingen: Kultur Vest har levert høringsnotat til Stortinget

Høringsinnspill til «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida»

Kort om oss: Kultur Vest er en medlemsorganisasjon for profesjonelle kulturinstitusjoner i Bergensregionen. Gjennom prosjekter, utredninger, faglige forum og felles løsninger bidrar vi til å styrke den enkelte institusjons muligheter for å realisere egne visjoner og mål. Vår ambisjon er at Bergensregionen skal være blant de beste i Europa for produksjon og formidling av kunst og kultur. En forutsetning for dette er gode rammevilkår og arenaer i toppklasse innen musikk, teater, opera, dans og visuell kunst.

Innledende kommentar

Kultur Vest ønsker kulturmeldingen velkommen – og er glad for at vi får en nasjonal debatt om kunstens plass i samfunnet vårt. Autonomi, kunstnerisk frihet, forutsigbarhet, og gode rammevilkår er avgjørende for at kulturinstitusjonene skal fortsette å levere fremragende opplevelser til publikum. Vi er i all hovedsak positiv til en ideologisk overbygning av kulturpolitikken – og vårt innspill berører primært organisering, regionalisering, finansiering og infrastruktur. Vi viser også til NTO sitt høringsnotat på disse områdene.

Organisering – nasjonale institusjoner og dagens modell med tredeling av ansvar

Kultur Vest er mot en regionalisering av kulturinstitusjonene.

Vi mener Kulturmeldingen skaper usikkerhet for kulturinstitusjonene om hvilke finansieringskilder og eiere de skal forholde seg til i årene fremover. Kulturmeldingen er ikke konkret når det gjelder hvilke institusjoner staten fortsatt skal ha ansvar for, og hvilke som er tenkt overført til fylkeskommunene.

Tyngden av kulturinstitusjoner og kulturarbeidsplasser er i Oslo. For å sikre kulturmeldingens gode intensjoner om tilgjengelighet og kunst av høy kvalitet i hele Norge er det derfor viktig å støtte opp om kulturlivet utenfor hovedstaden fra et nasjonalt ståsted.

Vi mener ønsket om å innføre «totalansvar-prinsippet» ved en overføring av mer ansvar til fylkeskommunene er i strid med kulturmeldingens ønske om å skaffe flere finansieringskilder for kultursektoren – og skaper stor usikkerhet i sektoren. Fylkeskommunene er i dag det forvaltningsorganet med minst økonomisk handlefrihet, og med midler bundet opp i andre lovpålagte oppgaver er vi er svært usikre på om fylkeskommunene vil kunne gi nødvendig støtte til sektoren. Tredelingen av finansieringsansvar mellom kommune, fylke og stat har riktignok sine utfordringer sett i et lokaldemokratiperspektiv, men har på sin side vært avgjørende for å sikre nok og god finansiering til kulturinstitusjonene som er innebefattet av denne. Et viktig moment er at samfunnsoppdraget til mange av disse institusjonene er både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor naturlig å plassere ansvaret for disse institusjonene enten helt eller delvis hos staten.

Vi ønsker ikke en ytterligere sentralisering av kulturen til Oslo. Nasjonale kulturinstitusjoner skal derfor fortsatt finnes utenfor hovedstaden. Dette betyr at både Den Nationale Scene og Harmonien skal fortsette som i dag, som statlige forankrede, nasjonale institusjoner. Institusjoner som i dag er delvis finansiert gjennom statsbudsjettet, bør fortsette med denne modellen for å sikre den nasjonale forankringen.

Vi oppfordrer komiteen til å klargjøre dette gjennom sine merknader.

Skal små fagmiljø bli enda mindre?

Kultur Vest stiller spørsmål ved hva oppsplittingen av til dels små fagmiljø i dagens organisering vil bli ved en regionalisering. Det er lite rasjonelt å bygge opp flere små fagmiljø i regionene – i stedet for å satse på ett, fortsatt relativt lite, fagmiljø nasjonalt. Særlig gjelder dette innenfor samtidskunstfeltene, og i tilknytning til institusjoner som Bergen Kunsthall, Carte Blanche og BIT Teatergarasjen.

Finansieringen må økes

Kultur Vest mener det er defensivt at kulturmeldingen ikke varsler noen økninger i de finansielle rammene til sektoren. Norge har kulturinstitusjoner i verdensklasse, som trenger økt finansiering for å kunne vokse og nå sitt potensial. Tenk hva kunsten og kulturen kunne fått til med økte rammer!

Det profesjonelle kulturlivet er en sektor med mange kunstner-arbeidsplasser. Forutsigbarhet i finansieringen er helt avgjørende for at kultursektoren skal være en trygg sektor å ha sin arbeidsplass i. Flyttingen av Festspillene i Bergen fra statsbudsjettet til kulturrådet har gitt en nedgang i bevilgninger, og er et bevis på at den usikkerheten flere institusjoner nå kjenner på ikke er ubegrunnet. Kulturinstitusjonene driver allerede i dag med små marginer, og brorparten av de ansatte er kunstneriske ansatte. Kraftige budsjettkutt er ikke forenelig med å fortsatt levere kunst av høy kvalitet.

Kultur Vest vil i denne sammenheng også vise til at ABE-reformen har nådd sitt fulle potensial for kultursektoren. Virksomheter med høy andel kunstneriske ansatte er på smertegrensen for videre effektivisering.

Infrastruktur er fortsatt viktig

Kulturlivet på Vestlandet har gjennom mange år opplevd kunst- og kulturproduksjon av høy kvalitet, men uten gode nok scener og kulturarenaer. Kultur Vest er bekymret for hva en regionalisering vil bety for muligheten til å gjøre nødvendige investeringer i infrastruktur. Scenekunsthuset Sentralbadet i Bergen har vist at fylkeskommunene ikke har økonomiske muskler til å bære dette ansvaret med dagens tredeling – og at staten er en helt nødvendig bidragsyter. Det er bekymringsfullt med tanke på kulturmeldingens ønske om en totalansvar-modell.

Konklusjon

Til slutt vil Kultur Vest spørre hvilken betydning den vedlagte utredningen har for det videre arbeidet med kulturmeldingen. Kultur Vest vil oppfordre Stortinget til å gjennom sine merknader klargjøre at det ikke er et ønske om en regionalisering av kultursektoren.
Vi savner også at Norge gjennom kulturmeldingen tar lederposisjon på digitalisering.

Mvh.
Charlotte Spurkeland Daglig leder, Kultur Vest

Viktige gjennomslag i Bergen kommunes kulturarenaplan

Kulturarenaplanen ble behandlet av Bergen bystyre i oktober 2018, og legger føringer for utvikling av lokaler for fremvisning av kunst i Bergen de neste ti årene.

Kultur Vest har spilt inn viktige prosjekt for det profesjonelle feltet gjennom flere høringsrunder.

Vi er fornøyd med gjennomslag for våre prosjekt

  • Scenekunsthuset Sentralbadet

  • Være pådriver overfor nasjonale myndigheter for å sikre at DNS får bedre og større lokaler

  • Utvikle kulturkvartalet USF ved å bruke den gamle Kjødetomten til kulturformål

  • Jobbe for et nytt musikkteater på Edvard Griegs plass

  • Være pådriver overfor nasjonale myndigheter for å sikre at DNS får bedre og større lokaler

  • Sikre universell utforming av kulturbygg, og spesielt sikre en løsning for Bergen Kunsthall

  • Hordaland teater må få bygge tilbygg i tilknytning til Logen teater